Konformitet, også kalt saueflokkmentalitet, sikrer at vi blir sosialt godtatt

Konformitet – Også kalt saueflokkmentalitet

Mennesker er flokkdyr, og vår trang til konformitet beviser det. Vi er instinktivt redde for å skille oss for mye ut, og føler behov for å gjøre som alle andre.
Noen kaller det saueflokkmentalitet, og insinuerer at det er en dårlig egenskap. Faktum er dog at alle mennesker har denne “sauementaliteten”, og den er et resultat av evolusjonær tilpasning.

Konformitet hindrer mobbing

De fleste har nok enten sett noen, eller selv opplevd, å bli stadig ertet/fryst ut (mobbet). Som regel på barne- eller ungdomsskolen.
De fleste ser nok at disse hendelsene var knyttet til en eller annen egenskap ved offeret, noe som gjorde at offeret skilte seg ut. Det kan være utsende eller innside, som en rar nese, stamming, dårlig syn, dårlig hygiene, manglende selvtillit, eller nesten hva som helst som kan oppfattes negativt.
Poenget er at mennesker som skiller seg ut med noe negativt risikerer å bli fryst ut fra klikker, gjenger, samfunn og kultur.
Dette er noe vi vet instinktivt, og dette er grunnen til at vi har konformitet – en trang til å ikke skille seg ut negativt, som en slags sikring for sosial inkludering. Et menneske som fryses ut av sosiale selskap vil ha store vanskeligheter i livet, så konformitet kan være bokstavelig talt livsviktig for oss.

Konformitet i innkjøp

De fleste kvinner har en gang i livet følt flauhet av å kjøpe bind eller tamponger. Det var kanskje første gangen hun trengte å kjøpe det selv, og normen i hennes aldersgruppe var at menstruasjon ikke var vanlig å ha. Menn har kanskje opplevd lignende ved sine første innkjøp av kondomer.
Begge deler er eksempler på at vi føler emosjonelt ubehag dersom vi ikke følger konformiteten, selv når vi gjør innkjøp.
Vi blir redde for å gjøre noe feil, at vi skal gjøre noe som andre kan erte oss for, at vi ikke skal bli helt godtatt sosialt grunnet denne handlingen.
Det er derfor viktig for oss at et innkjøp ikke trur konformiteten.

Det samme kan skje dersom man unnlar å kjøpe noe. Det er ikke mangel på selgere og svindlere som forsøker å spille på empatien vår, for å få oss til å kjøpe noe. “Hjelp meg ved å kjøpe fra meg, ellers er du ufølsom og slem”. Vi blir ikke bare redde for å fremstå negativt i seg selv, vi blir redde for at ettervirkningen skal være å bli ertet, skjelt ut, fryst ut, fnyst av, e.l. Vi er redde for å få sosial straff av å opptre feil.

Alle gateselgere vet at det fungerer bra å gi uttrykk for at kjøperen skal vise empati. De vet at folk kjøper pga sosialt press, som kommer fra behovet for konformitet. Det er vanskelig for kjøperen å unngå å falle for denne metoden, uten å virkelig vite hva som foregår. Det krever central route for å stå imot. Som en salgseffekt for å trigge impulskjøp så er dette veldig effektivt.

Konformitet sikrer sosial aksept, men krever at vi ofrer egne lyster og ønsker

Konformitet som en fasit

I tillegg til at ukonform atferd kan gi sosiale utfordringer, så kan konform atferd bygge tillit hos medmennesker. Tillit fungerer ofte som en sosial buffer, som gjør at folk godtar at vi gjør en feil – fordi vi alltid har gjort riktig tidligere. Jo mer tillit du har fra noen, desto mer galt vil personen godta at du gjør.
Sålenge atferden din er oftere konform enn ukonform, så vil få folk tillit til deg. Dersom du gjør like mye ukonformt som konformt, vil folk bli usikre på deg.
Dette betyr at komformitet kan fungere som en likviditet. Du kan gjøre 2 riktige (konforme) handlinger, og og da har du råd til å gjøre 1 gal (ukonform) handling.

Dette er også noe vi vet instinktivt. Dette er grunnen til at mange av oss liker å “hamstre” konform atferd, som en buffer og kilde til tillit. Det gir en følelse av sosial trygghet, altså selvtillit.
Atpåtil så vet alle med god EQ at tillit hjelper deg med å få viljen din av andre mennesker. Jo mer tillit noen har til deg, desto mer vil de samarbeide og hjelpe deg. Noen som mangler tillit til deg vil helst ikke røre deg med en ildtang, og aldri gjøre noe som helst av tjenester for deg.
Gode selgere vet å utnytte dette, ved å alltid te seg konformt og sikre tillit. De vet at jo mer tillit de får av kunden, desto mer sannsynlig at kunden kjøper.

Konformitet kan dermed bli en livsstil, en sikkerhet for gode sosiale relasjoner, og en sjekk på hvilke innkjøp som er ok.

 

Vil du lese mer?

Facebooktwitter

2 thoughts on “Konformitet – Også kalt saueflokkmentalitet

Legg igjen en kommentar