Coronasamfunnet

Hva har corona gjort med livsstilen vår?

• 2021.11.10 – FM coronasamfunnet

Powerpointen viser diverse endringer i totalbefolkningen fra 2019 til idag, med tall fra Forbruker&Media/Norsk Gallup. Tallene gjelder den norske befolkningen på 18+ år.

Bilsalget stupte før det kom seg igjen, forsikringsselskapene casher inn, alle vil pusse opp, klesforbruket endres, humanitære organisasjoner fryder seg, befolkningen får mer grønne fingre og ferievanene har dødd bort.

• Aldrende befolkning, et bakteppe
  • Snittalder i den voksne befolkning økte fra 48,1 til 48,5.
  • Aldersgruppen 20-29 krympet fra 18% til 15,7%.
  • Aldersgruppen 60-79 vokste fra 27,5% til 30%.
• Endringer i arbeidsmarked:
  • Med en økende snittalder har en større befolkningsandel blitt alderspensjonister.
  • Færre jobber som faglært, noe som kan henge sammen med at flere har tatt utdanning (neste slide).
  • Antall yrkesfiskere er halvvert, og de resterende tjener mindre enn før.
• Flere tar utdanning:
  • Andelen med utdannelse fra høyskole/universitet vokste fra 51% til 54%.
  • Andelen med kun grunnskole sank fra 6,4% til 4,7%, en reduksjon på 26,5%.
• Inntektsendring:
  • Fra vår til høst 2019 økte snitt personlig inntekt med 4,3%, og snitt husholdsinntekt økte med 2,5%.
  • Fra vår til høst 2020 sank snitt husholdsinntekt med 2,1% til andre halvår.
  • Snitt personlig inntekt sank fra våren 2020 til våren 2021, med 5,7%.
  • En del av dette antas å henge sammen med coronanedstengingen og permitteringer.
  • Yrkesfiskere gikk ned i ca 110’000 i lønn siden fra 2019 til 2021.
  • Folk i restaurantbransjen gikk ned 101’000 i snitt.
  • Innen Forsvar/politi/rettsvesen/vakthold gikk man ned 103’000 i snitt.
  • Folk med Verne-/miljøfunksjon gikk ned 129’000.
  • Innen journalistisk arbeid gikk man ned 123,700 i snitt.
• Mindre tid på skolen/jobben
  • Andelen av befolkningen som befinner seg på skole eller jobb kl.13 sank det siste året fra 31% til 25,8%, en reduksjon på 16,8%.
  • 37% færre studenter befant seg på skolen våren 2021, enn våren 2020.
  • 86% færre fiskere var på jobb 2021 enn våren 2020.
  • 19% færre i profesjonsyrker (for eksempel leger, arkitekter, jurister, økonomer) var på arbeidsplass.
  • 14% færre kontorarbeidere var på arbeidsplass.
  • 18% flere daglige ledere kom på jobb etter kl.08 på våren’21, 31% dro fra jobb før kl.16, og 18% dro før kl.15.
  • 27% flere gårdsbrukere var på jobb våren 2021, enn våren 2020.
• Bileierskap
  • Interessen for nye biler stupte høsten 2019.
  • Dette var bunnivå av bileiere i perioden. 80,1% eide minst 1 bil, 31,5% eide flere.
  • Nybilinteressen tok seg godt opp spesielt høsten 2020.
  • Andel bileiere økte til 81%, og 32,4% hadde flere biler.
  • Våren 2021 vurderte 12% av befolkningen ny bil.
  • 82,4% eide da bil, 32,6% eide flere biler.
  • 
• Mer til forsikring
  • Snitt pengebruk på forsikringer har økt med 1’700kr/år (15,1%).
  • Befolkningsandelen som eier bil har økt fra 80,2% til 82,4%
  • Andelen som eier 2+ biler har økt 31,6% til 32,6%.
  • Andel boligeiere i befolkningen økte fra 77,7% til 81,7% (5% flere boligeiere), mens andelen som leier altså sank.
  • Andelen som bor i enebolig økte fra 45,5% til 48,1%.
  • 
• Tid for oppussing
  • Forbruk på oppussing og boligvedlikehold skjøt i været fra våren 2020, da corona kom.
  • Andelen som er interessert i oppussing/boligvedlikehold økte jevnt i perioden, fra 62,7% til 66,2%.
  • Andelen med oppussingsplaner innvendig økte fra høsten 2018:
  • Andel med kjøkkenplaner økte fra 16.1% til 20,2%.
  • Andel med baderomsplaner økte fra 13,6% til 15,5%.
  • Andel med stueplaner økte fra 17,5% til 20,4%.
  • Soveromsplanene økte fra 15,6% til 19,7%.
  • Barneromsplaner økte fra 5,3% til 8,1%.
  • 
• Mobilbruk
  • Pengebruk på mobiltelefoner og utstyr økte med 21% fra 2018 til våren 2020, da det stabiliserte seg.
  • Tid brukt på nettsurfing på mobil tok samme veien, men med videre økning til 2021.
  • Antall minutter surfing på mobil økte med 29,4%, eller 22,8 minutter i snitt.
  • Beløp på mobiltelefoni holdt seg stabilt til 2020, men så sank det brått med 27%.
  • En mulig forklaring er at folk surfet stadig mer samtidig som flere var hjemme på eget wifi – de betalte da ikke for data, og regningen ble lavere.
• Mer kveldsurfing
  • Tid brukt på internett har økt jevnt, men spesielt fra høst 2019 til vår 2020.
  • Fra høsten 2019 til våren 2021 økte snitt tid brukt på nettet fra 195 minutter til 236 minutter –en økning på 40 minutter, eller 21%.
  • Surfing i 21-tiden på kvelden har økt med 25% siden høsten ’19.
  • Det vanligste tidspunktet å surfe nettet var 10-tiden i 2019, men i 2021 er det kl.21.
• Mer datautstyr
  • Tid brukt på internett via datamaskin har økt jevnt siden høsten ‘19. Endring fra vår ‘19 til vår ‘21 var 21% (88,9-107,3).
  • Penger brukt på datautstyr har økt i takt, fra 2’400 til 3’000 (26%).
  • Andelen av befolkningen som eier bærbar maskin har økt med 3,7% (fra 82,6% til 86,3%) siden våren ‘19.
    Samtidig har 1% kvittet seg med stasjonærmaskin.
  • Andelen som eier nettbrett har økt med 3% (fra 67% til 70%).
  • Befolkningen blir mer digital.
• Endring i klesforbruk
  • Personlig pengeforbruk på klær (oransje linje i graf) har sunket 11% siden vår ’19.
  • Forbruket hos mennesker med 600k+ inntekt har sunket fra 1’278kr/mnd til 1’064kr (-17%).
  • Profesjonsyrker (feks leger, arkitekter, økonomer, jurister) reduserte forbruket med 27%
  • Forbruket hos mennesker med under 400k har sunket fra 751kr/mnd til 726 (-3%).
  • Folk i serviceyrker reduserte forbruket med 24%.
  • Ufaglærte reduserte forbruket med 24%.
  • Forbruk på barneklær/utstyr gikk ned 18,6%.
  • Snitt husstandsforbruk på klær (blå linje) har økt med 16,6% siden vår ’19.
  • Forbruk hos husstander med 1 mill+ inntekt har økt fra 9’337/år til 10’577kr (+13%).
  • Forbruk hos husstander med under 700k inntekt har økt fra 4’999kr/år til 6’199kr (+24%).
  • Det ser ut til å være store variasjoner i klesforbruk innad i husstander med flere mennesker.
  • 
• Mer til veldedighet
  • Folk gir stadig mer penger til humanitære formål, en trend fra før corona.
  • Snitt penger gitt til humanitære formål har økt med 17%, fra 2’372kr/mnd til 2’780kr.
  • Størst økning har det vært for flyktninghjelpen (+2’472kr, +55,7%), Norsk Folkehjelp (+1’867kr, +43,3%) og WWF (+1’005kr, +36,1%)
  • Noen har likevel mistet støtte. Regnskogfondet har mistet 27% av støtten sin (-1’400kr/mnd).
  • 
• Mer av grønne fingre
  • Flere handler hos hagesenter/blomsterbutikk
  • Andel som handler 3+ ganger i uka økte fra 0,3 til 0,5%
  • Andel som handler 1-5 ganger i halvåret økte fra 37% til 44,3%
  • Andel som aldri handler der sank fra 11,4% til 7,3%.
  • Andelen som planlegger innkjøp av hageverktøy økte fra 6,3% til 7,3%.
  • Befolkningsandelen som planlegger å bygge om/opparbeide hage har økt fra 11,2% vår ‘19 til 13% vår ‘21.
• Nye ferievaner
  • Husstandsforbruk på feriereiser har sunket med 38% (-6’878kr per år i snitt).
  • Beløp på utenlandsreiser sank med -8’732kr/år (68%).
  • Beløp på Norgesferier økte med 1’853kr/år (+34%).
  • Mange har altså valgt å ikke reise, fremfor å reise i Norge.
  • 
• Blader og magasiner
  • Den gjennomsnittlige trenden er at befolkningen bruker stadig mindre tid og mindre penger på blader og magasiner.
  • Likevel har andelen som jevnlig leser printmedier økt i løpet av siste året, fra 1,2% til 3,5%.
  • Gapet i kjøpevilje øker mellom folk som liker printmedier og resten (majoriteten) av befolkningen.
• Mindre papiravis
  • Printavis fortsetter å forsvinne fra folks hverdag.
    Totalbefolkningen bruker 14% mindre tid på printaviser våren 2021 mot våren 2020.
• Mindre trening
  • Penger brukt på trening/helsestudio sank med 39%, med størst fall i 2020.