Dum og deilig – korrelerer det?

Dumme berter og dumme muskelbunter er stereotyper alle kjenner til. Mange som dater uttrykker også oppgitthet over hvor vanskelig det er å finne noen som både er pen å se på og har noe i huet.
Er alt dette indikasjoner på en virkelig tendens til at folk som er opptatt av utseendet pleier å være dumme, eller er det innbilning?

Datasett fra OKCupid med over 68’000 respondenter forteller oss om tendensene.
De har svart på spørsmål som hva de bruker mest penger på av mat eller klær, hvor mye de bryr seg om andres tanker om dem, om de stryker klærne sine, om de bruker parfyme, om de bruker dyre designerklær, om de liker å ta selfies, og mye annet relatert til fasadefokus. Dette ble brukt til å representere “deilig”.

De ble også spurt om ting som hvor smarte de føler seg, hva de forstår av fysikk, hvilken tro de har på henholdsvis vitenskap, religion, alternative og overnaturlige ting, om de tenker mest med logikk eller følelser, og mye annet relatert til logisk hodebruk. Dette ble brukt til å representere logisk intelligens.
Videre ble de spurt om selvtillit, om de er gode på samtaler og smalltalk, om de kjenner naboene sine, popularitet og erting på skolen, sjenanse, prioritering av sosiale aktiviter og mer. Dette ble brukt til å representere sosial intelligens.

Disse tallene kan ikke erstatte IQ-målinger og andre vitenskapelige målinger, men det er de nærmeste indikatorene som er tilgjengelige.

Først noen korte statistikker:

• 23% svarer at de er mye opptatt av hvordan andre oppfatter dem.
• Homofile er litt mer jålete enn hetero og bi.
• Fasadefokuset øker i 40-årsalder og utover.
• Rikere folk er litt mer jålete.

Dum vs deilig

Korrelasjonen som ble funnet med fasadefokus var -0.10 for logisk intelligens og +0.19 for sosial intelligens.
Kort sagt ser det altså ut til at “deilige” folk kan være logisk dumme, men at de vanligvis ikke er sosialt dumme. Tvert imot.
Det er ingen nyhet at logisk og sosial intelligens er ulike ting, og det gir mening at fasadefokuset øker med sosial intelligens – fasade er en sosial konstruksjon, hvor verdien avhenger av hvor mange mennesker man omgås regelmessig.

Folk med over gjennomsnittet fasadefokus ser også ut til å være mer vellykkede i en rekke sosiale situasjoner, som dating, vennskap og seksuelt.
Samtidig blir de mindre ofte oppsagt, er oftere workaholics, flinkere til å investere sparepenger, starter oftere egen bedrift, og er oftere A-mennesker.

Vi finner også at fasadefokus korrelerer sterkt med sosialiseringsgrad (0.24). Dette forklarer trolig hvorfor feks nerder er mindre opptatte av fasade, ettersom de pleier å holde seg i mindre grupper og mer alene.

På den andre siden finner man at “partykulturer” har betydelig høyere fasadefokus. De sosialiserer langt mer enn nerdene, og verdien av en god fasade øker. Det blir mer lønnsomt å investere tid, krefter og penger i fasaden.

MBTI

Med MBTI finner vi at spesielt ekstroverter og ordensmennesker bryr seg litt mer om fasade. Disse scorer også merkbart høyere på sosial intelligens.
Typene har nesten samme rangering for fasadefokus og sosial intelligens.
Korrelasjon sier også at fasadefokus korrelerer en del med ekstroversjon (0.25), ordenssans (0.21), mindre med teoretisk sans (-0.08) og logikk (-0.06).

Andre typiske trekk for fasadefokuserte folk

• Selvtillit korrelerer med fasadefokus. Lavere selvtillit henger sammen med mindre fasadefokus.
• Oppmerksomhetsbehov korrelerer positivt med fasadefokus. Ikke så rart, det er viktig å ta seg bra ut hvis man stadig skal bli lagt merke til.
• Sjenanse korrelerer negativt med fasadefokus.
• Gamere bryr seg mindre om fasade. De sosialiserer typisk mindre enn andre.
• Folk som foretrekker å bruke fritiden sammen venner har høyest fasadefokus, mens de som foretrekker spill har lavest fokus.
• Folk som liker å bli kalt intelligente er lite opptatt av fasade.
  Folk som liker å bli kalt sexy er mer opptatt av fasade.
• Folk som tiltrekkes av gode fysiske evner har høyere fasadefokus enn dem som tiltrekkes av språk, logikk eller musikalske evner. Sosialiseringsgraden er lavest hos dem som foretrekker logikk.
• Rebeller er mindre opptatt av fasade enn konforme folk. Sosialiseringsgraden er lavere hos rebeller enn konforme.
• Folk som hadde imaginære venner som barn har lavere fasadefokus.
• Folk som kan navnet på naboene sine har mer fasadefokus. Sosialiseringsgraden er betydelig høyere enn blant dem som ikke kan navnet.
• Folk som føler seg “socially awkward” har lavere fasadefokus og er betydelig mindre sosiale.
• Folk som var populære på skolen har høyere fasadefokus og er betydelig mer sosiale.
• Folk som foretrekker å prate fremfor lytte har høyere fasadefokus, og er langt mer sosiale.
• Folk som foretrekker et hvilket som helst selskap fremfor å være alene har høyere fasadefokus, og er betydelig mer sosiale.
• Religiøse folk er mer opptatt av fasade enn andre, og er litt mer sosiale.
• Folk som liker å reise er mer opptatt av fasade. Jo flere ulike land man har besøkt, desto mer fasadefokus. De som ikke liker reise er mindre sosiale.