Følelsesmennesker og logikere – hvem er de?

Følelsesmennesker og logikere?

Følelsesmennesker og logikere er ganske så ulike i hvordan de resonnerer, argumenterer, prioriterer og responderer.
For en selger eller markedsfører er det helt vitalt å gjenkjenne hvilken av disse målgruppen tilhører, ettersom det har stor betydning for hvilke argumenter og salgseffekter som skaper eller bryter ned tillit.
Om du som selger bruker følelser overfor en logiker kan du bli oppfattet som uvitende og uprofesjonell, og bruker du logikk overfor et følelsesmenneske kan du fremstå som kjedelig eller kald.

Følelsesmenneskers verdisyn er basert på emosjoner og mellommenneskelige verdier, som glede, varme, godhet, hensyn o.l. De vurderer verden og omgivelsene utifra hvor godt det treffer disse verdiene, og de liker å kjenne på sine egne følelser og finne ut andres følelser. Følelser er sentrum av deres verden. De handler utifra hva de føler der og da.

Logikeres verdisyn er basert på logikk, fakta, vitenskap og beviser. Verden vurderes etter hva man finner beviser på, hva man kan støtte med fakta og vitenskap, og hva som virker mest logisk. De søker konstant etter objektiv støtte for påstander, og misliker å gjøre avgjørelser kun basert på magefølelse. Helst vil de planlegge handlingene sine, for å unngå etterpåklokskap.

Å gjenkjenne følelsesmennesker og logikere kan dog være vanskelig i praksis, særlig fordi de aller fleste er en mellomting og veksler mellom å basere seg på logikk eller følelser.
Denne posten vil derfor undersøke hva som er utbredte egenskaper ved de to typene.

Målinger og data

Dataene i denne posten er hentet fra et stort datasett fra OKCupid, med 68’000 respondenter fra 202 ulike land i verden. Målingene er gjort ved spørreundersøkelse, så kalt self report.

Som definisjon av logiker og følelsesmenneske vil jeg ta utgangspunkt i OKCupids spørsmål om folk tenker med hodet eller hjertet.

Tallene kan dog være komplekse, ettersom 72% av dem som oppgir å tenke med hjertet fremfor hodet også oppgir at de mener fornuft er viktigere enn følelser i problemløsning.

Funn fra undersøkelse

Alder og fordelingen i populasjonen

Majoriteten av populasjonen mener de tenker med hodet mer enn hjertet, og andelen logikere øker til 70% ved 70 års alder.
Andelen følelsesmennesker synker etter 40, og stuper etter 60.

Kjønnsfordeling

Dette burde ikke være noen overraskelse: Menn mener å være mest logisk styrt (61%), kvinner mener å være mest emosjonelt styrt (55%).

Fordeling etter bransje

Fordeling per bransje er omtrent som forventet.
Forskning (74%) og IT (71%) topper hodebruk, mens kunst, musikk og forfattere topper hjertebruk (53%). Kunst/musikk/skriving og hotell&restaurant er faktisk de eneste bransjene hvor majoriteten mener å tenke mest med hjertet.

Fordeling per etnisitet

Ved fordeling etter oppgitt etnisitet finner vi noen overraskelser.
Asiater topper som logikere (59%), mens svarte kommer hakk i hæl (58%).
Minst hodestyrt oppgir indianerne å være (43%), deretter stillehavsfolk (46%).
Som følelsesmennesker finner vi først stillehavsfolk (54%) og deretter indianerne. Minst følelsesmennesker er de svarte (40%), deretter asiater (40,3%).

Inntekt

Kort sagt ser vi at hodebruk og inntekt korrelerer. Tendensen er ganske klar frem til rundt 150-250’000$ i inntekt, deretter blir det mer variabelt.
Ved 250’000$+ blir det plutselig mer tenking med hjertet. Kanskje er det flere i disse inntektsgruppene som har arvet forretning, og ikke bygd det opp selv?

Personlighetstrekk

Så til personlighetstrekk, som er mye hva tenkemåtene handler om. Her finner vi store forskjeller blant en del trekk.

Romantic og Love-driven: Følelsesmennesker er atskillig mer styrt av kjærlighet og romantikk enn logikere er, som forventet. Både romantikk, kjærlighet og følelsesmennesker er fokusert rundt varme følelser og inkludering.

Mathematical og Scientific: Logikerne topper selvfølgelig i å beskrive seg selv som matematiske og vitenskapelige. Følelsesmennesker avskyr matte og er lite glade i vitenskap, mens logikerne bruker det som verktøy for å finne svar og beste løsning på alt de lurer på.

Spiritual og Artsy: Følelsesmennesker er betydelig mer spirituelle og kunstneriske enn logikere.
Kunstneriske mennesker baserer seg typisk på emosjoner for å hente inspirasjon, mens logikerne ikke liker å tenke med følelser og lettere kan gå seg fast i gamle regler og spor. Spiritualitet handler indirekte om å godta noe man ikke har beviser for, og heller kjenne på hvilke følelser det gir.

Logical og Geeky: Logikere er selvfølgelig de mest logisk drevne. Det samme gjelder for geeky. Å være geeky ser ut til å handle mye om å være styrt av hodet, utifra hva respondentene oppgir.

Competitive: Følelsesmennesker er relativt glade i konkurranse, trolig pga det emosjonelle engasjementet det innebærer. Kanskje blir logikerne også mindre kompetitive fordi de forholder seg til ting det finnes en fasit på – det blir ikke like mye å konkurrere om hvis det finnes 1 løsning og konkurrentene vet om den.

Spontaneous: Følelsesmennesker er mer spontane enn logikere. Det tar tid å gjøre research og tenke nøye logisk gjennom ting, da blir det vanskelig å være spontan. Logikeres gjennomtenking og planlegging har også en tendens til å ende i en slags fasit om hva som er “best practice”, noe som leder til rutiner fremfor spontanitet.
Følelsesmennesker liker spenningen ved å gjøre noe nytt og annerledes, og det å ikke vite helt hva som vil skje.

Alternativ tro og religion

• 45% av følelsesmennesker tror på reinkarnasjon, mot 25% av logikere.
• 50% av følelsesmennesker mener det hjelper å be til gud, mot 30% av logikere.
• 28% følelsesmennesker mener de har sett et spøkelse, mot 16% logikere.
• 24% av følelsesmennesker tror på telepati, mot 13% av logikerne.
• 12% av følelsesmennesker tror mer på tro og religion enn på vitenskap, mot 4,7% for logikere.
• 16% av følelsesmennesker mener å være sikre på at de har levd et tidligere liv, mot 7,7% av logikere.
• 7,6% av følelsesmennesker tror ikke på månelandingen, mot 4,7% av logikere.
• 6,7% av følelsesmennesker mener alternativ medisin er bedre enn vestlig medisin, mot 3,6% av logikere.
• Følelsesmennesker foretrekker kristendom blant religionene, mens logikere foretrekker ateisme.

Sosialisering og forhold

• 3,4% av logikere avskyr barn, mot 1,9% av følelsesmennesker. 55% av følelsesmennesker elsker barn, mot 40% av logikere.
• 35% av følelsesmennesker blir tiltrukket av “bod boys\girls”, mot 24% av logikere.
  45,6% av single følelsesmennesker ser etter en partner å få barn med, mot 37,5% av logikere.
• 14,7% av logikere synes intelligens er det mest tiltrekkende ved en date, mot 9,1% av følelsesmennesker. 9,5% av følelsesmennesker synes det mest tiltrekkende er en mystisk date, mot 6,1% av logikerne. Begge grupper blir absolutt mest tiltrekket av humor og sjarm.\
• 16% av følelsesmennesker oppgir at de har vært utro, mot 12,6% av logikere.

Fritidsbruk

• Logikere oppgir å eie mer av bøker enn av spill, filmer eller musikk, mens følelsesmennesker eier mest av musikk.
• Følelsesmennesker er mer glad i brettspill enn logikere.
• Logikere er minst glade i cosplay, mens følelsesmennesker synes det er ganske moro.

Hygiene og fremtoning

• 53% av logikere gir blaffen i hva de kler på seg, mot 43% av følelsesmennesker. 45% av følelsesmennesker oppgir at de kler seg for å uttrykke identitet, mot 36% av logikere.
• 34% av følelsesmennesker sier de bruker parfyme hver dag, mot 26% av logikere. 35% av logikere sier de aldri bruker parfyme, mot 27% av følelsesmennesker.
• 8,9% av følelsesmennesker oppgir at de aldri eller sjelden bruker undertøy, mot 6,7% av logikere. 59% av logikere oppgir at de alltid bruker det, mot 52% av følelsesmennesker.
• 7,3% av følelsesmennesker oppgir at de må lukte klær for å vite om de er skitne, fordi de ligger blandet sammen. 5.5% av logikere sier det samme.

Lov og moral

• 28,2% av følelsesmennesker mener de bidrar mer til kaos enn orden, mot 20,3% av logikere.
• 62% av følelsesmennesker oppgir at de bryr seg om andres lidelser, mot 49,7% av logikere.

Arbeid og penger

• 29% av logikere oppgir at de ville foretrukket “masse penger” fremfor fred på jord, mot 21% av følelsesmennesker.
• 68% av logikere prioriterer jobb fremfor fritid, mot 62% av følelsesmennesker.
• 29% av logikere mener at penger kan kjøpe lykke, mot 22% av følelsesmennesker.
• 73,5% av logikere oppgir at de er proaktive fremfor reaktive, mot 68% av følelsesmennesker.
• 16% av følelsesmennesker oppgir at de lever fra lønning til lønning, mot 11% av logikere.

Rus og sex

• 46% av logikere sier de nyter meningsløs sex, mot 36% av følelsesmennesker.
• 31% av følelsesmennesker oppgir å ha brukt psykedelisk dop, mot 26,5% av logikere.

Aggresjon og konflikt

• Følelsesmennesker er mest konfliktsky, trolig fordi de prioriterer god stemning og varme, hyggelige relasjoner.
• Logikerne er minst sinna, kanskje fordi de kjenner mindre på følelsene sine.
• Følelsesmennesker kaster oftere ting på andre i sinne, og slår oftere til partnern sin.
• Flest følelsesmennesker oppgir at de “ofte” er deprimerte.
• Flest logikere oppgir at de “alltid” er glade.

Oppsummering

Følelsesmennesker

Personlighet: Tegn på følelsesmennesker er noen som er romantiske (snakker om romantikk, liker romantiske filmer), kunstneriske (enten de gjør kreative ting eller verdsetter kunst høyt), kompetitive og spontane. I tillegg kan man merke lav interesse for tall, vitenskap og logikk.

Demografi:
Følelsesmennesker er ofte kvinner under 50, og man finner dem særlig i kreative yrker samt bevertning. De er særlig å finne blant lavere inntektsgrupper.

Atferd:
En relativt stor andel er religiøse, gjerne kristne. De liker også å lese og høre om rare ting mellom himmel og jord, og vil ikke avfeie noe de ikke har beviser mot.
De fleste er veldig glade i barn, veldig få av dem misliker barn.
Følerne er ikke redde for å gå imot normer, og kan finne spenning i å lage kaos og være (med) bad boys.
De er nesten like sannsynlige å bruke psykedeliske stoffer som å ha ONS.

Mye bruk av musikk er vanlig, og de bruker gjerne klær som forteller noe om identiteten. God lukt er også viktig, for den sosiale funksjonen. Undertøy er litt mindre viktig, med mindre man forventer at noen vil se det.
De er vanligvis mer opptatt av andre ting enn penger, og den personlige økonomien kan bære preg av dette.
Følelsesmenneskers humør varierer gjerne mer enn for logikere, og de liker å sammenligne dette med en morsom berg-og-dalbane.

Logikere

Personlighet: Tegn på logikere er stadig snakk om tall, statistikk, forskning og\eller vitenskap, stort fokus på logikk, og tendens til å planlegge og researche. I tillegg kan man merke lav interesse for romantikk og romantiske filmer, kunst, dårlig kreativitet og oppfinnsomhet, og motvillighet til spontane\impulsive avgjørelser.

Demografi:
Logikere er ofte menn, og jobber gjerne med yrker hvor det er høyt fokus på tall og informasjon, som vitenskap, IT, sivilt og militært forsvar, og økonomi. De er særlig å finne blant asiater og afrikanere, og i inntektsgrupper over gjennomsnittet.

Atferd:
Logikere tror sjelden på verken guder, overnaturlige ting eller alternativ medisin.
De er stort sett litt likegyldige til barn, med helning til å like barn.
Logikere er ordensmennesker, de liker lover og regler, liker å skape orden og er ikke så fan av bad boy mentalitet.
Følgelig er de ikke så glade i narkotika, men de kan gjerne ha ONS.
Generelt skal det mye til for å gjøre en logiker sinna, de er flinke til å få frustrasjoner på avstand.

De har gjerne mye bøker, og foretrekker virkelighet fremfor fantasi.
Klær har heller lav prioritet, de er først og fremst ment å dekke funksjoner som varme og slitestyrke. Parfyme er da heller ikke prioritet, det har ingen praktisk nyttefunksjon.
Logikere bryr seg som regel relativt mye om penger, ettersom de mener det har stor praktisk nytte i å kjøpe mye forskjellig. Dette samt ordenssansen gjør at jobben (pengekilden) er spesielt høyt prioritet, og de planlegger gjerne innkjøp for å aktivt unngå å blakke seg.